145 millioner år gammel meteoritt funnet i Afrika

For 145 millioner år siden slo en kjempemeteor ned i Jorden og etterlot seg et krater på minst 70 kilometer i diameter i det som i dag er Kalahariørkenen.Meteoren hadde en diameter på 5–10 kilometer, men på grunn av den høye hastigheten pleier meteorer å fordampe fullstendig når de treffer Jorden, slik at forskerne bare har krateret igjen å undersøke.Men nå har forskerne svært overraskende funnet rester av meteoren som skapte krateret i Kalahari. Biten er på størrelse med en fotball og ble funnet da sørafrikanske forskere ved universitetet i Witwatersrand begynte å gjøre boringer i krateret som kalles Morokweng. 770 meter nede i bakken støtte boret på noen mørke blokker man ikke med det samme kunne forklare hva var, men kjemiske analyser viste at det uten tvil var rester av den forhistoriske meteoren.Restene skiller seg fra andre meteoritter som er analysert før, ved å ha et høyere innhold av uran og natrium og inneholde mindre jern og nikkel. Alle andre kjente meteoritter er i høyden noen få tusen år gamle, så forskjellene i den kjemiske sammensetningen tyder på at meteortypene som treffer Jorden, hele tiden er forskjellige.

Kopiert fra Illustrert vitenskap

Hjernen sover aldri

Tidligere har forskerne trodd at hjernen står på standby mens vi sover. Men nå har de oppdaget at hjernecellene arbeider på høytrykk under søvn. Hjernens funksjoner får nemlig et nødvendig serviceettersyn ved nattetider. Og faktisk ser det ut til at vi blir flinkere til både å huske, lære nytt og løse problemer mens kroppen er i dvale.

Freskritt for trådløs strøm

Forskere hos dataprosessorprodusenten Intel har nå klart å sende strøm fra en iPod til en høyttaler uten bruk av ledninger.

Strømmen sendes gjennom luften ved hjelp av elektromagnetisme – en elektromagnetisk spole sender ut strøm på 1 watt og 7,6 megahertz, som tas imot av en annen spole.

Intels nyeste utgave skiller seg fra en tidligere prototyp, som fikk en 60-wattspære til å lyse, ved å ha bare et 25 prosents energitap. Det innebærer en voldsom forbedring av teknikken.

Seismiske målinger avslører Jordens puls

Jorden har et hjerteslag som med 15 milli­oner års mellomrom sender hyperkraftige strømmer av magma opp under vulkanske hotspoter på havbunnen. Ny, kontroversiell norsk forsk­ning har fastslått dette.
Rolf Mjelde ved Univer­sitetet i Bergen og Jan Inge Faleide ved Universitetet i Oslo brukte seismiske data for å bestemme tykkelsen på havbunnen mellom Island og Grønland. Island ligger på Atlanterhavsryggen som er en vulkansk sprekksone (Reykjanes-linjen). Der velter det opp magma fra Jordens indre, som presser havbunnsplatene på begge sider av sonen fra hverandre samtidig som den størkner og etablerer ny havbunn. Man tror at Island ligger rett over et hotspot der en strøm av ekstraordinært varm magma trenger gjennom den omkringliggende mantelen.

15 milloner års mellorom

Rolf Mjeldes og Jan Inge Faleides seismiske undersøkelse viser at magmastrømmen under Island er særlig kraftig med 15 milli­oner års intervall. I disse peri­odene dannes det uvanlig tykk havbunn, og derfor kan man se vekslende områder med tykk og tynn havbunn på hele strekningen mellom Island og Grønland.

Metorsvermen Leonidene (2009)

Så du opp på himmelen kvelden tirsdag 17. november?
Da så du kanskje meteorsvermen Leonidene. Eller kanskje ikke.
Jeg prøvde å se, men det gikk ikke. Det var den dumme tåken som gjorde at jeg ikke så noe.

Vel, det blir spennende om det snart kommer flere meteorsvermer. :-)

Vi er fulle av skrot

Forskerne har oppdaget at genene utgjør bare 1,5 prosent av arvemassen. Nå prøver de å avsløre formålet med de siste 98,5 prosentene, såkalt skrot-DNA. Deler av denne enorme skrothaugen kan tilsynelatende gjøre oss både syke og overvektige, men likevel kan vi ikke unnvære den.

Kjærlighet gjør hjernen blind

Britiske forskere har nå påvist at det er en viss porsjon sannhet i det gamle munnhellet om at kjærlighet gjør blind. I en undersøkelse har forskere ved University College i London skannet hjernen hos 20 unge mødre som ble presentert for bilder av blant annet sine egne barn. Forskerne fant at kjærlighetsfølelser reduserer aktiviteten i de områdene av hjernen som kontrollerer kritiske tanker og styrer evnen til å bedømme andre menneskers karakter. Forskerne påviste også at dømmekraften blir redusert både av forelskelse og av foreldrenes kjærlighet til barna sine. Begge deler er ifølge forskerne viktig, fordi nære og uforbeholdne bånd til barn og partnere styrker artens evne til å overleve.

Ny kontaktlinse kan gi oss synet tilbake

Ved hjelp av en kontaktlinse med stamceller har australske forskere på det medisinske fakultetet ved University of New South Wales klart å gjenopprette synet på to blinde og ett svaksynt øye. Den revolusjonerende teknikken er både enkel, billig og smertefri og gir nytt håp for personer med skader på hornhinnen, øyets ytterste lag.
Forskerne skrapte stamceller fra pasientens friske øye og dyrket deretter cellekulturen i en kontaktlinse i 10 dager. Pasientene måtte nå gå med kontaktlinsen i det blinde øyet i to–tre uker, og i løpet av denne tiden reparerte stamcellene den skadede hornhinnen. Stamceller har en nesten magisk evne til å opptre som reparasjonsceller som erstatter skadede eller manglende celler.

Hubble finner beviser for svarte hull

Romteleskopet Hubble har nå gitt et av de mest direkte bevisene for at svarte hull finnes. Det skjedde ved å måle røntgenstrålingen fra en svært varm og stor dobbeltstjerne, Cygnus X-1. Målingene har avslørt hvordan gass som kommer for nær et svart hull, blir slukt.Stjernen beveger seg på en måte som bare kan forklares hvis den har en meget tung ledsager, dvs. et svart hull. Hullet kan ikke ses, men forskerne kan måle røntgenstrålingen som sendes ut fra en tett gasskive rundt det svarte hullet. Med sin sterke gravitasjon kan det svarte hullet rive løs gass fra stjernen. Gassen faller ikke rett ned i hullet, men danner en virvel rundt det, og denne virvelen har Hubble målt som karakteristiske ultrafiolette pulser.

Funn av dalbunn på Mars antyder liv

For 3,4 milliarder år siden strømmet det vann i dette 48 kilometer lange elveleiet på Mars. Det bar med seg materiale som skapte et stort delta, og det øker sjansen for å finne liv på planeten, mener forskere ved University of Colorado i USA.
Deltaer begraver raskt karbon og andre biomarkører, så det er opp­lagt der man bør lete etter livstegn – sannsynligvis rester av mikroorganismer. Deltaet beviser også at det en gang lå en 460 meter dyp og 207 kvadrat-kilometer stor sjø i området. Fordi man bare ser én kystlinje på bildene fra NASA-sonden Mars Reconnaissance Orbiter, mener forskerne at sjøen må ha fordampet temmelig hurtig.

Romteleskop ser babystjerner

En gruppe ast­ronomer fra USA og Frankrike oppdaget for kort tid siden tre nyfødte stjerner svært nær sent­rum av Melkeveien. De tre stjernene er såkalte unge, stellare objekter som for enkelhets skyld ofte omtales som babystjerner.
Man tror de nye stjernene er cirka 1 million år gamle. Til sammenligning er Solen 4,6 milliarder år og regnes som en vanlig, middelaldrende stjerne som er omtrent halvveis i livssyklusen.
Det er romteleskopet Spitzer som har observert de tre baby­stjernene ved bruk av infrarødt lys som kan ”se” gjennom støvet i sentrum av Melkeveien.

En veldig stor stjerne

Hvis du finner innlegget VIDEOER OM UNIVERSET er det en film fra youtube som heter
THE UNIVERSE - HOW BIG ARE YOU. Hvis du ser på den videoen vil du se en megastor stjerne som heter `VV CEPHEI`. Jeg tror denne denne stjernen er den største i Melkeveien.

Men hvis du vet noe annet kan du gjerne skrive en kommentar om det du tror.
Jeg vet ikke så godt selv.

Anbefaling 1

Jeg har noen videoer på bloggen min. Jeg anbefaler videoen BLACK HOLES, NEUTRON STARS, WHITE DWARS, SPACE AND TIME. For å finne videoen går du enten opp i søkefeltet i venstre hjørne på bloggen min å skriver VIDEOER OM NIVERSET. Den vanligste måten er "rulle" nedover. Så trykker du på `eldre innlegg` to ganger. Da du for se innlegget VIDEOER OM UNIVERSET, ruller du bortover videomenyen, eller skriver navnet på videoen i søkefeltet i venstre hjørne.

God fornøyelse. Hilsen Jonas

Stjerner kan vokse seg gigantisk store

Datasimuleringer utført ved University of California lanserer nå en forklaring på et av universets mysterier: hvordan stjerner kan vokse seg opptil 120 ganger større enn Solen selv om de ifølge astronomiske lærebøker ikke skulle kunne bli mer enn 20 ganger Solens størrelse.
Forskerne lot en modellstjerne utvikle seg i datamaskinen i et tidsrom som tilsvarte 57 000 år. De fulgte med på hvordan stjernen trakk til seg støv og gass og ble stadig større, og senere utstrålte en energi som fjernet støvet og gassen fra omgivelsene.
Støv og gass trekkes inn
Da skulle det ikke vært noe mer å vokse av. Men simuleringen viste at den utstrålte energien ikke klarte å holde alt av støv og gass unna stjernen. Energien ble ledet bort gjennom noen kanaler omkring stjernen, mens noen andre kanaler tillot at støv og gass ble trukket inn mot stjernen slik at ekspansjonen kunne fortsette.

Kopiert fra Illustrert vitenskap