LITT OM UNIVERSETS EKSTREMER, MAGNETARER.

Magnetarer er noen stjerner som kan være på størrelse med Jorda, mens de minste kan være på størrelse med Oslo. Magnetarer har et spessielt magnetfelt som gjør at på lang avstand fra magnetaren ville kroppen din blitt rivet i stykker. Antallet magnetarer i Melkeveien er kanskje bare 10 stykker. Magnetarer har en masse på cirka fem ganger Solens masse. Magnetfeltet rundt en magnetar er så kraftig at det er i stand til å redusere hastigheten stjernen roterer med. Under et utbrudd sender en magnetar gammastråler kraftigere en alt annet vi vet om. Strålingen som spruter ut fra magnetarens to poler, feier gjennom universet som lyskjelen fra et fyrtårn hvert 5 til 10 sekund.

WOW-SIGNALET.

Det som en gang skjedde var at en mann oppdaget Wow-signalet. Wow-signalet varierte bare i 7 sekunder før det sluttet. Wow-sognalet var oppkalt etter at den samme mannen som hadde oppdaget Wow-signalet, fordi han hadde skrivet Wow i en notisbok. Ingen har ennå oppdaget Wow-signalet på ny, men hvis vi oppdager det på nytt så kanskje det kan være tegn til liv på andre planeter. Men det kan jo hende at vi har mottat et signal fra en satelitt som vi egentlig ikke skulle gjøre. Men ingen er helt sikre om den ene delen, eller den andre delen er riktig. Men det er nok ikke mange som har så stor tro på Wow-signalet at man liksom farer gjennom universet med en enorm fart.

SATURNS KJEMPEMÅNE, TITAN KAN GI BEDRE TEGN TIL LIVETS BEGYNNELSE.

Kjempemånen Titan, kan gi bedre tegn til livets begynnelse. Saturn har en kjempemåne som heter Titan å er akkurat stor nok til å ha en veldig liten atmosfære med et stort hav. En romsonde har ikke landet på Titan enda, men forskere har fått litt bedre informasjon om livets begynnelse ved å undersøke Titan. Ingen vet enda om Titan har primitivt liv, men det ville vi ikke tro. Egentlig har ikke Titan og ganymedes noe særlig som kan sammeligne de 2 månene, for eksempel er Ganymedes en måne av stein Som ikke har noe atmosfære og et hav. Men likevel går ikke Ganymedes i omløp rundt Saturn, for det sammenhenger med at solsystemets største måne går i omløp med solsystemets største planet, Jupiter.

OVERSIKT OVER TELESKOPER.

Teleskoper er noe som man kan bruke til å se langt ut i universet. Det teleskopet som går i bane rundt Jorden heter Hubble. Teleskopet er oppkalt etter en person som har Hubble i etternavn. Et nytt teleskop som ble skutt opp for 2 dager side heter kepler. Teleskoper har 2 linser i seg. Den ene linsen gjør som at man kan se langt bort, og den andre linsen gjør at man kan se den tingen som er langt borte enda større. Det er et teleskop som er oppkalt etter den kjente astronomen Gallileo Galliei, som levde for 400 år siden. Det var han som fororsaket astronomiåret 2009. Og teleskopet heter Gallileoskopet som er oppkalt etter han. Gallileo Galliei levde for 400 år siden å var den første som fant opp teleskopet. Det er et teleskop i Chile som kan se 3, eller 10 ganger lengere enn Hubble.

KEPLER BLE SKUTT OPP I GÅR.

Et nytt telleskop som heter Kepler ble skutt opp i går (06.03.09). Telleskopet skal gå i bane rundt solen og skal gi oss enda bedre informasjon om det finnes liv på andre planeter. For eksempel kan planeter som bare består av vann, kan det være tegn til avansert liv, eller primitivt liv. Store gassplaneter som er på størrelse med Jupiter, Saturn, og kanskje Uranus og Neptun, har ofte måner som kan ha avansert liv, eller primitivt liv. Det kommer an på om det kan være avansert liv, eller primitivt liv, eller ikke noe liv på grunnen av mye, eller lite solvind som kan blåse gassplanetene lenger ut i sitt eget solsystem. Men en annen løsning kan være om de forskjelige livstegnene tåler mye kulde, eller lite kulde. Mens helt livløse paneter kan være planeter som Venus med mye karbondioksid.

TIDENS NETTGALLUP.

Tidens nettgallup. Tidens nettgallup: Tror du at det kommer til å bli bygget et hotel i verdensrommet?

Send svaret til Jonas. Du kan enten sende en kommentar eller en E-post. Hvis du vil sende en E-post må du bruke denne E-postadressen: J.agent1506@gmail.com, eller jonasf1506@osloskolen.no. Hvis du vil sende en kommentar må du sende kommentaren til det innlegget som heter TIDENS NETTGALLUP.

PLUTOS ATMOSFÆRE VARMERE EN VENTET.

Store deler av atmosfæren til Pluto er 40 grader varmere enn overflaten. Astronomer har gjort disse overraskende funnene ved hjelp av et digert teleskop i Chile. Årsaken er uventet store mengder med metan.

Les mer på astronomi.no

ABONNER GRATIS PÅ INNLEGG VIA E-POST.

Nå kan du abonnere gratis på innlegg. Det eneste du trenger er å kontakte meg med en E-post. Det du må skrive er E-postadressen din så jeg kan sende deg innlegget. Men for at du skulle få innlegget må du jo sende meg en E-post. E-postadressen min er: J.agent1506@gmail.com.

EXOPLANETEN EPSILON ERIDANI B ER DEN NÆRMESTE EXOPLANETEN.

Den nærmeste exoplaneten astronomene har påvist til nå, befinner seg bare 11 lysår borte. Den kretser rundt stjernen Epsilon Eridani. Med en alder på bare 800 millioner år er Epsilon Eridani mye yngre enn Solen og er derfor fremdeles omgitt av en skive av støv og gass. Rundt stjernen kretser det en stor planet med 1,5 ganger Jupiters masse, den kalles bare "Epsilon Eridani b". Den har en avlang bane med omløpstid på knappe syv år. Det er kanskje en mindre planet der også, men det vet man ennå ikke helt sikkert.
Av de cirka 300 exoplanetene vi vet om per i dag, ligger de fleste 50-500 lysår borte. Det gjør utforskningen vanskelig, og derfor vil astronomene gjerne finne planeter som sirkler rundt stjerner som ligger virkelig nær Solen. Vi har en opplagt kandidat, nemlig Solens nærmeste nabo, det tredobbelte stjernesystemet Alfa Centauri bare 4,3 lysår borte. Alfa Centauri består av en gul stjerne av samme størrelse og type som Solen, samt en litt mindre oransje stjerne. De to stjernene kretser rundt hverandre med en omløpstid på 80 år, og svært langt unna disse to kretser den tredje stjernen i systemet, den lille røde dvergstjernen Proxima Centauri.
Inntil for få år siden trodde man ikke at dobbeltstjerner kunne ha planeter, men i dag vet astronomene om 50 dobbeltstjerner med planeter. Noen av disse dobbeltstjernene har helt sikkert hvert sitt planetsystem, og det kan også være tilfelle for de to store stjernene i Alfa Centauri. Astronomene vil nå innlede letingen etter planeter rundt de to stjernene. Hvis man en dag lokaliserer planeter der, vil disse exoplanetene sannsynligvis bli de første målene når vi i fremtiden blir i stand til å sende romsonder til andre stjerner.

VENUS OG JORDEN LIGNET HVERANDRE DA DE VAR SMÅ.

Venus Express-sonden har latt forskerne for første gang utarbeide et 3D-kart over kjemisk sammensetning av atmosfæren på Venus.
Forskerne er enige om at Venus og Jorden var ganske like tidlig i solsystemets historie, da det kanskje ennå var levelige områder med flytende vann på Venus. Men senere utviklet de seg helt forskjellig. En av de betydeligste forskjellene går ut på at Venus mangler et magnetfelt og derfor ikke har noe vern mot solvinden som har fjernet vannmolekylene fra Venus og skapt en atmosfære av nesten rent karbondioksid. Det ga en akselererende drivhuseffekt som fikk havet til å koke og temperaturen til å stige til 470 grader.

SOLSYSTEMET KOKER.

Det vrimler av vulkaner i solsystemet. Det syder og bobler i hver fjerne avkrok, og et eksplosivt fyrverkeri forteller om vulkansk aktivitet under alle tenkelige temperaturer fra den bunnfrosne kryovulkanismen på ismånen Triton til elver av glovarm lava, lengre enn Nilen, på Venus. Nylig sikret Cassini-sonden seg fotoopptak av hissige isgeysirer på den lille Saturn-månen Enceladus.

ÅRETS KALENDER.

Middagen serverer seg selv
Suppeskilpadden har invitert perlevennene til middag og nyter åpenbart deres gode vennskap. Når den får behov for å få fjernet parasitter, alger og dødt vev, tar den bare turen bortom en av de mange rensestasjonene på korallrevet. Den medbrake medbrakte menyen byr på noe for enhver smak, og om ikke lenge svømmer mange arter sultne rensefisker i kø foran det appetittvekkende koldtbordet.
MARS
2009

SVART HULL HAR STJERNER SOM GÅR I BANE.

Nå har man beregnet seg til at det går an at stjerner dannes rundt melkeveiens svarte hull. Hittil har det vært en gåte får astronomene at et stort antall unge og helst tunge stjerner kretser rundt sentrale svarte hullet i Melkeveien. Det svarte hullets gravitasjonsfelt burde gjort det helt umulig å danne stjerner i dette området fordi skyene av gass og støv - såkalte molekylskyer - blir revet i stykker. For å finne en forklaring har forskerne foretatt databeregninger av hvordan en stor molekylsky med 100 000 ganger solens masse synker inn mot sentrum av Melkeveien. Beregningene viser at det svarte hullet river molekylskyen i stykker, men at en temmelig stor skive av gass overlever fallet, og at denne skiven er stor nok til å fungere som fødestue for stjernedannelsen. De nye resultatene kom frem etter at man i større grad enn sist tok hensyn til oppvarmingen og nedkjølingen av de bestående gassende.