Nettgallup

Forskere sier at de om ca. fem år vil klare å vekke en dypfryst mammut til live.

Tror du at det går?

Skriv svaret som en kommentar. Trykk på der det står kommentarer nedenfor for å legge til et svar.

Stråling

Vi er heldige. Vi er heldige som befinner oss innenfor et lag som beskytter oss mot stråling. Ozonlaget er det vi tenker på. Uten det hadde det ikke vært noe liv på jorda. Da hadde vi blitt bombadert av stråling fra både vår egen sol og andre stjerner. Minst farlig er radiobølger; som bare spaserer inn i atmotsfæren uten at det plager oss det grann. Det er heldivis ingen farlig stråling. Men vi har da også gammastråling på sisteplass. Den er så sterk at den kan lage kreft, hudkreft, og andre farlige sykdommer.

Men vi har også andre typer strålinger, her ordnet der de mest harmløse er øverst, og nederst der de farlige er:

• Radiobølger


• Radarbølger


• Infrarød stråling


• Synlig lys


• Ultrafiolett stråling


• Røntgenstråling


• Gammastråling

Selve ozonlaget er beskyttende, men ozon selv er en forurensingsgass. Som karbondioksid, (CO2) metan, og andre gasser. Men uansett; vi er nok cirka en av 1 million bebodde planeter, og det der er minimum. Så det tar nok litt tid før vi finner tegn til liv.

Men, vi for være fornøyd med at vi har gode, gamle, TELLUS!

FORMØRKELSER sett fra Norge

Formørkelser, ja. Når vi hører dette ordet tenker vi mest på land som blir lagt i total mørke når månen sveiper over sola. Men det er ikke alt. Vi har både partielle solformørkelser og totale solformørkelser. Og det er bare et lite sted det er totale solformørkelser, hvis det i hele tatt er det. Men vi har da måneformørkelser også. Det er når månen ligger i skygge bak Jorda. Men det som er trist, er at månen beveger seg lenger og lenger ut banen sin. Solformørkelsene blir derfor mindre. Men vi har da noe til gode; det vil bli større måneformørkelser.

Noen formørkelser:

• 4. januar var det partiell solformørkelse i Sør-Norge opp til ca. Trondheim.


• 1.-2. juni blir det partiell formørkelse i Nord-Norge ned til ca Nordland.


• 15.-16. juni blir det total måneformørkelse i HELE Norge.


• 10. desember blir det total måneformørkelse i HELE Norge.

NETTGALLUP?

Ifølge min far (som har vært i England og spurt noen professorer, F.eks at ved hjelp av nye terapier som ikke har blitt oppfunnet, kan man bli 1000 år gamle) som har besøkt en professor i England som har testet og sende strøm inn i hjernen på folk. Etter en lang rekke tester, ble svaret at den gruppen som hadde fått strøm inn i hjernen hadde lært et nytt tallalfabet raskest.

Ville du prøve dette, ovenfor og bruke lengre tid på og lære?

Send svaret til min E - postadresse J.agent1506@gmail.com.

MER FAKTA OM GALAKSER

To galakser smelter sammen til en

1. To galakser av noenlunde lik størrelse beveger seg mot hverandre med hastigheter på opptil 500 kilometer i sekundet (over 1,5 millioner kilometer i timen).


2. Galaksene glir gjennom hverandre, men gravitasjonspåvirkningen deres drar dem tilbake, og de begynner å snurre rundt hverandre.


3. Gassen i de to galaksene begynner å kollapse in mot midten, og det dannes bånd av gass og stjerner ut fra et felles sentrum.


4. Sentrum av galaksene smelter helt sammen, og i mange millioner år fortsetter stjernedannelsen i gasskyene rundt.

Forbløffende fakta

Hvis solen krympes til en appelsins størrelse og plasseres i London, vil den nærmeste nabostjernen være så langt unna som i Nord-Afrika!

Andromeda-galaksen

I likhet med melkeveien har Andromeda-galaksen to satelittgalakser. De har katalognumrene M32 og M110 og er elleptiske dvergalakser. M32 ligger så nær Andromedagalaksen at den nærmest ligger i de ytre delene av den.

Noen av stjernene man kan se på bilder av Andromedagalaksen hører ikke til den. Det dreier seg om forgrunnsstjerner fra Melkeveien, som vi selv bor i og derfor ser ut igjennom.

Noen av de store galaksene i Den lokale galaksegruppe på 35 galakser

Melkeveien: Stangspiralgalakse eller spiralgalakse. 200 milliarder stjerner. 100 000 lysår diameter. 1900 milliarder solmasser masse. 158 kuleformede hoper. 2 satelittgalakser.

Andromedagalaksen: 400 milliarder stjerner. 150 000 lysår. 1200 milliarder masse solmasse. Cirka 500 kuleformede hoper. 2 sattelittgalakser. 2,5 millioner lysår unna Melkeveien.

Triangulumgalaksen: 3 millioner lysår fra melkeveien.

VISSTE DERE AT...

Andromeda-galaksen ligger i stjernebildet Andromeda ved Pegasus-firkanten? Den øverste av de tre stjernene til venstre for Pegasus-firkanten er Andromeda-galaksen. Stjernebildet andromeda ligger imellom Cassiopeia og Pegasus-firkanten.

TIDENS NETTGALLUP

Tror dere at det kan være liv på Andromeda-gallaksen? (M31)

Send svaret ditt til E-post adressen min, J.agent1506@gmail.com, eller skriv det som en kommentar under.

FAKTA OM GALAKSER

Galaksenes rekordbok

Den største galaksen vi kjenner til:
Sentergalaksen i hopen Abell 2029. Diameter: 6 millioner lysår.

Minste:
Galaksen Willman 1 inneholder rundt en halv million stjerner.

Fjerneste:
Galaksen Abell 1835 IR1916 ligger 13, 23 milliarder lysår fra jorden.

Nærmeste:
Dverggalaksen Canis Major befinner seg 42 000 lysår fra Melkeveiens sentrum.

Mest misforståtte:
Galaksen M102 eksisterer tilsynelatende ikke. På den posisjonen astronomen Charles Messier oppga i katalogen sin, fins det ingen galakse. Kanskje har den blitt forvekslet med M101, eller det kan være snakk om NGC 5866 som ligger fem grader fra den oppgitte posisjonen.

Morsomste kallenavn:
M104 er kjent som Sombrerogalaksen, fordi gir assosiasjoner til en meksikansk hatt.

Galaksedøperen

Charles Messier (1730-1817) er udødeliggjort gjennom den store M-en som brukes i nummeringen av galakser. Andromeda-galaksen er for eksempel M31. Den franske astronomen var den første som lette systematisk etter nye kometer, og han fant i alt 20 stykker med sitt selvkonstruerte teleskop. For å lette arbeidet laget Messier en liste over diffuse objekter som villedet han under kometjakten. Denne kataloken over gasståker, stjernehoper og galakser, som senere har fått navn med en M etterfulgt av et tall, ble utgitt fra 1774 til 1781.

TIDENS NETTGALLUP

Tror dere at det vil kunne finnes liv på planeten Gliese 581 c?

Send svaret ditt til E - postadressen min, J.agent1506@gmail.com eller skriv ned svaret ditt som en kommentar på hjemmesiden min. Bare klikk på linken nedenfor dette blogginlegget, og skriv svaret der.

MULIGHET FOR LIV

Fakta om Gliese 581 c
Type: Steinplanet
Diameter: 1,5 ganger jordens
Masse: 5 ganger jordens
Temperatur: Mellom 0 og 40 Celsius.
Avstand til stjernen sin: 11 000 000 km
Omløpstid: 12,9 jorddøgn
Avstand til jorden: 20,5 lysår

Planeten Gliese 581 c kan ha mulighet for liv. Den har en atmosfære, og holder relativ god temperatur for liv. Man vet ikke enda om det inneholder stoffer i atmosfæren som kan være avgjørende om det kan finnes liv på planeten. Men Gliese 581 c er ikke den eneste planeten i planetsystemet til stjernen, Gliese 581 a. Det er to planeter til. Den ytterste planeten er Gliese 581 d. Den kan også ha en atmosfære med mulighet for liv. Den innerste kjente planeten er Gliese 581 b. Den er 17 ganger større enn jorden og har en omløpstid på 5,4 dager. Mellom de to planetene, er planeten med kanskje liv. (Gliese 581 c). Gliese 581 c er 0,5 milliarder år yngre og halvannen gang større enn jorden.