MER INFO OM ASTRONOMI OG VITENSKAP

Ønsker du mer informasjon om astronomi og vitenskap? Her er noen andre nettsteder og gå inn på:

1. http//illvit.no
2. http//astronomi.no
3. http//astronomi.com
4. http//hubblesite.org
5. http//astronomy.com

• Før abonnerte jeg på vitenskapsbladet Illustrert vitenskap. Så abonnerte jeg på bokserien Vitenskapens univers. Den er også fra Illustrert vitenskap. Men Illustrert vitenskap har også lagd et annet blad. Det heter Historie.
• Astronomi.no er nettstedet om astronomi fra UiO. Det er Universitetet i Oslo.
• Astronomi.com er den engelske nettstedet om astronmi.
• Hubblesite.org er det amrikanske nettstedet om bildene fra teleskopet Hubble som går i bane rundt Jorden. Hubble er egentlig etternavnet til en berømt astronom/vitenskapsmann.
• Astronomy.com er det amrikanske nettstedet om astronomi. De lager også et magasin.

Men så er det jo min nettside også da. Håper dere får glede av nettstedene! :-)

GALILEO GALILEIS OPPDAGELSER

Galileo Galilei ble født i 1564. Han gjorde en del astronomiske oppdagelser. Han hevdet at Jorden ikke var sentrum i universet. (Noe vi vet er sant.) Det fikk han problemer med. Det var strengt og motsi kirken. Han fikk også problemer i begynnelsen, når han oppdaget at Jupiter har måner. Det var faktisk Galileo Galilei som fant opp teleskopet. I begynnelsen var teleskopet bare en liten "nattkikkert". Men likevel kunne den nok skue langt. Ellers ville ikke Galileo klart det. Det er nesten utrolig at teleskopet allerede ble funnet opp på begynnelsen av 1600-tallet, eller litt tidligere. Hva skulle vi gjort uten teleskopet? Oppfinnelsen forandret hele astronomien.

145 millioner år gammel meteoritt funnet i Afrika

For 145 millioner år siden slo en kjempemeteor ned i Jorden og etterlot seg et krater på minst 70 kilometer i diameter i det som i dag er Kalahariørkenen.Meteoren hadde en diameter på 5–10 kilometer, men på grunn av den høye hastigheten pleier meteorer å fordampe fullstendig når de treffer Jorden, slik at forskerne bare har krateret igjen å undersøke.Men nå har forskerne svært overraskende funnet rester av meteoren som skapte krateret i Kalahari. Biten er på størrelse med en fotball og ble funnet da sørafrikanske forskere ved universitetet i Witwatersrand begynte å gjøre boringer i krateret som kalles Morokweng. 770 meter nede i bakken støtte boret på noen mørke blokker man ikke med det samme kunne forklare hva var, men kjemiske analyser viste at det uten tvil var rester av den forhistoriske meteoren.Restene skiller seg fra andre meteoritter som er analysert før, ved å ha et høyere innhold av uran og natrium og inneholde mindre jern og nikkel. Alle andre kjente meteoritter er i høyden noen få tusen år gamle, så forskjellene i den kjemiske sammensetningen tyder på at meteortypene som treffer Jorden, hele tiden er forskjellige.

Kopiert fra Illustrert vitenskap

Hjernen sover aldri

Tidligere har forskerne trodd at hjernen står på standby mens vi sover. Men nå har de oppdaget at hjernecellene arbeider på høytrykk under søvn. Hjernens funksjoner får nemlig et nødvendig serviceettersyn ved nattetider. Og faktisk ser det ut til at vi blir flinkere til både å huske, lære nytt og løse problemer mens kroppen er i dvale.

Freskritt for trådløs strøm

Forskere hos dataprosessorprodusenten Intel har nå klart å sende strøm fra en iPod til en høyttaler uten bruk av ledninger.

Strømmen sendes gjennom luften ved hjelp av elektromagnetisme – en elektromagnetisk spole sender ut strøm på 1 watt og 7,6 megahertz, som tas imot av en annen spole.

Intels nyeste utgave skiller seg fra en tidligere prototyp, som fikk en 60-wattspære til å lyse, ved å ha bare et 25 prosents energitap. Det innebærer en voldsom forbedring av teknikken.

Seismiske målinger avslører Jordens puls

Jorden har et hjerteslag som med 15 milli­oner års mellomrom sender hyperkraftige strømmer av magma opp under vulkanske hotspoter på havbunnen. Ny, kontroversiell norsk forsk­ning har fastslått dette.
Rolf Mjelde ved Univer­sitetet i Bergen og Jan Inge Faleide ved Universitetet i Oslo brukte seismiske data for å bestemme tykkelsen på havbunnen mellom Island og Grønland. Island ligger på Atlanterhavsryggen som er en vulkansk sprekksone (Reykjanes-linjen). Der velter det opp magma fra Jordens indre, som presser havbunnsplatene på begge sider av sonen fra hverandre samtidig som den størkner og etablerer ny havbunn. Man tror at Island ligger rett over et hotspot der en strøm av ekstraordinært varm magma trenger gjennom den omkringliggende mantelen.

15 milloner års mellorom

Rolf Mjeldes og Jan Inge Faleides seismiske undersøkelse viser at magmastrømmen under Island er særlig kraftig med 15 milli­oner års intervall. I disse peri­odene dannes det uvanlig tykk havbunn, og derfor kan man se vekslende områder med tykk og tynn havbunn på hele strekningen mellom Island og Grønland.

Metorsvermen Leonidene (2009)

Så du opp på himmelen kvelden tirsdag 17. november?
Da så du kanskje meteorsvermen Leonidene. Eller kanskje ikke.
Jeg prøvde å se, men det gikk ikke. Det var den dumme tåken som gjorde at jeg ikke så noe.

Vel, det blir spennende om det snart kommer flere meteorsvermer. :-)

Vi er fulle av skrot

Forskerne har oppdaget at genene utgjør bare 1,5 prosent av arvemassen. Nå prøver de å avsløre formålet med de siste 98,5 prosentene, såkalt skrot-DNA. Deler av denne enorme skrothaugen kan tilsynelatende gjøre oss både syke og overvektige, men likevel kan vi ikke unnvære den.

Kjærlighet gjør hjernen blind

Britiske forskere har nå påvist at det er en viss porsjon sannhet i det gamle munnhellet om at kjærlighet gjør blind. I en undersøkelse har forskere ved University College i London skannet hjernen hos 20 unge mødre som ble presentert for bilder av blant annet sine egne barn. Forskerne fant at kjærlighetsfølelser reduserer aktiviteten i de områdene av hjernen som kontrollerer kritiske tanker og styrer evnen til å bedømme andre menneskers karakter. Forskerne påviste også at dømmekraften blir redusert både av forelskelse og av foreldrenes kjærlighet til barna sine. Begge deler er ifølge forskerne viktig, fordi nære og uforbeholdne bånd til barn og partnere styrker artens evne til å overleve.

Ny kontaktlinse kan gi oss synet tilbake

Ved hjelp av en kontaktlinse med stamceller har australske forskere på det medisinske fakultetet ved University of New South Wales klart å gjenopprette synet på to blinde og ett svaksynt øye. Den revolusjonerende teknikken er både enkel, billig og smertefri og gir nytt håp for personer med skader på hornhinnen, øyets ytterste lag.
Forskerne skrapte stamceller fra pasientens friske øye og dyrket deretter cellekulturen i en kontaktlinse i 10 dager. Pasientene måtte nå gå med kontaktlinsen i det blinde øyet i to–tre uker, og i løpet av denne tiden reparerte stamcellene den skadede hornhinnen. Stamceller har en nesten magisk evne til å opptre som reparasjonsceller som erstatter skadede eller manglende celler.