Teknologi i all sin fart

Teknologien går veldig fort. Tenk bare på digitalkamerane! Når det som smått startet cirka rundt 2000, var oppløsningen bare på cirka 3 megapixel. Nå er gjennomsnittet 14 megapixel. Og tenk bare på Galileo Galilei! Han var forut for sin tid med teleskopet. Nå har vi jo de digre telskopene Hubble og Kepler i rommet. Og Kepler i sin egen bane rundt sola! Helt uten jorden! Og vi må ikke glemme radioteleskopene i ørkener, og vi må selvsagt ikke glemme de store høyfjellsteleskopene i Chile. Men det er en ting vi nesten aldri tenker på: Hvor mye penger har vi brukt på teleskoper, raketter og romforskning? Ikke vet jeg. Det må være en ublu høy sum. Vi sløser nok en god del på det feltet. Men det er verdt det! Tenk om vi en gang finner noe liv?

Astronomiåret 2011

Du har nok sikkert sett merket til UiO om Astronomiåret 2009. Men det er da noe i år også. Som i formørkelsene, (Mer informasjon i FORMØRKELSER sett fra Norge) relativt store flares, (store utbrudd fra sola) og en del annet. De som har det som hobby (blant annet jeg) pleier å kjøpe et lite teleskop til og kikke på månen osv. Men trenger ikke dyre ting for å se på fenomener. Solformørkelsesbriller er på lang avstand billigere, men det er til bruk ved solformørkelser. Og selv med sånne briller anbefales det ikke og så på sola lenge. Særlig ikke vis den har rifler. Men man skal ALDRI se på sola med et teleskop. Du blir du blind på et nanosekund! Men til gjengjeld er solformørkelsesbriller og teleskop veldig forskjellig. Men man får best tak i solformørkelsesbriller. Jeg har et par liggende hjemme fra solformørkelsen for to-tre år siden. Men det antas at det skal komme en ekstra stor flare i 2012. Flare er langt farligere en solformørkelser. Solformørkelser og måneformørkelser er ikke en gang farlige. En flare kan lage strømbrudd i en hel by. Flares er mye farligere nå en det det var for hundre år siden. Da brukte vi mye mindre strøm enn nå.

Nettgallup

Forskere sier at de om ca. fem år vil klare å vekke en dypfryst mammut til live.

Tror du at det går?

Skriv svaret som en kommentar. Trykk på der det står kommentarer nedenfor for å legge til et svar.

Stråling

Vi er heldige. Vi er heldige som befinner oss innenfor et lag som beskytter oss mot stråling. Ozonlaget er det vi tenker på. Uten det hadde det ikke vært noe liv på jorda. Da hadde vi blitt bombadert av stråling fra både vår egen sol og andre stjerner. Minst farlig er radiobølger; som bare spaserer inn i atmotsfæren uten at det plager oss det grann. Det er heldivis ingen farlig stråling. Men vi har da også gammastråling på sisteplass. Den er så sterk at den kan lage kreft, hudkreft, og andre farlige sykdommer.

Men vi har også andre typer strålinger, her ordnet der de mest harmløse er øverst, og nederst der de farlige er:

• Radiobølger


• Radarbølger


• Infrarød stråling


• Synlig lys


• Ultrafiolett stråling


• Røntgenstråling


• Gammastråling

Selve ozonlaget er beskyttende, men ozon selv er en forurensingsgass. Som karbondioksid, (CO2) metan, og andre gasser. Men uansett; vi er nok cirka en av 1 million bebodde planeter, og det der er minimum. Så det tar nok litt tid før vi finner tegn til liv.

Men, vi for være fornøyd med at vi har gode, gamle, TELLUS!

FORMØRKELSER sett fra Norge

Formørkelser, ja. Når vi hører dette ordet tenker vi mest på land som blir lagt i total mørke når månen sveiper over sola. Men det er ikke alt. Vi har både partielle solformørkelser og totale solformørkelser. Og det er bare et lite sted det er totale solformørkelser, hvis det i hele tatt er det. Men vi har da måneformørkelser også. Det er når månen ligger i skygge bak Jorda. Men det som er trist, er at månen beveger seg lenger og lenger ut banen sin. Solformørkelsene blir derfor mindre. Men vi har da noe til gode; det vil bli større måneformørkelser.

Noen formørkelser:

• 4. januar var det partiell solformørkelse i Sør-Norge opp til ca. Trondheim.


• 1.-2. juni blir det partiell formørkelse i Nord-Norge ned til ca Nordland.


• 15.-16. juni blir det total måneformørkelse i HELE Norge.


• 10. desember blir det total måneformørkelse i HELE Norge.

NETTGALLUP?

Ifølge min far (som har vært i England og spurt noen professorer, F.eks at ved hjelp av nye terapier som ikke har blitt oppfunnet, kan man bli 1000 år gamle) som har besøkt en professor i England som har testet og sende strøm inn i hjernen på folk. Etter en lang rekke tester, ble svaret at den gruppen som hadde fått strøm inn i hjernen hadde lært et nytt tallalfabet raskest.

Ville du prøve dette, ovenfor og bruke lengre tid på og lære?

Send svaret til min E - postadresse J.agent1506@gmail.com.

MER FAKTA OM GALAKSER

To galakser smelter sammen til en

1. To galakser av noenlunde lik størrelse beveger seg mot hverandre med hastigheter på opptil 500 kilometer i sekundet (over 1,5 millioner kilometer i timen).


2. Galaksene glir gjennom hverandre, men gravitasjonspåvirkningen deres drar dem tilbake, og de begynner å snurre rundt hverandre.


3. Gassen i de to galaksene begynner å kollapse in mot midten, og det dannes bånd av gass og stjerner ut fra et felles sentrum.


4. Sentrum av galaksene smelter helt sammen, og i mange millioner år fortsetter stjernedannelsen i gasskyene rundt.

Forbløffende fakta

Hvis solen krympes til en appelsins størrelse og plasseres i London, vil den nærmeste nabostjernen være så langt unna som i Nord-Afrika!

Andromeda-galaksen

I likhet med melkeveien har Andromeda-galaksen to satelittgalakser. De har katalognumrene M32 og M110 og er elleptiske dvergalakser. M32 ligger så nær Andromedagalaksen at den nærmest ligger i de ytre delene av den.

Noen av stjernene man kan se på bilder av Andromedagalaksen hører ikke til den. Det dreier seg om forgrunnsstjerner fra Melkeveien, som vi selv bor i og derfor ser ut igjennom.

Noen av de store galaksene i Den lokale galaksegruppe på 35 galakser

Melkeveien: Stangspiralgalakse eller spiralgalakse. 200 milliarder stjerner. 100 000 lysår diameter. 1900 milliarder solmasser masse. 158 kuleformede hoper. 2 satelittgalakser.

Andromedagalaksen: 400 milliarder stjerner. 150 000 lysår. 1200 milliarder masse solmasse. Cirka 500 kuleformede hoper. 2 sattelittgalakser. 2,5 millioner lysår unna Melkeveien.

Triangulumgalaksen: 3 millioner lysår fra melkeveien.

VISSTE DERE AT...

Andromeda-galaksen ligger i stjernebildet Andromeda ved Pegasus-firkanten? Den øverste av de tre stjernene til venstre for Pegasus-firkanten er Andromeda-galaksen. Stjernebildet andromeda ligger imellom Cassiopeia og Pegasus-firkanten.

TIDENS NETTGALLUP

Tror dere at det kan være liv på Andromeda-gallaksen? (M31)

Send svaret ditt til E-post adressen min, J.agent1506@gmail.com, eller skriv det som en kommentar under.

FAKTA OM GALAKSER

Galaksenes rekordbok

Den største galaksen vi kjenner til:
Sentergalaksen i hopen Abell 2029. Diameter: 6 millioner lysår.

Minste:
Galaksen Willman 1 inneholder rundt en halv million stjerner.

Fjerneste:
Galaksen Abell 1835 IR1916 ligger 13, 23 milliarder lysår fra jorden.

Nærmeste:
Dverggalaksen Canis Major befinner seg 42 000 lysår fra Melkeveiens sentrum.

Mest misforståtte:
Galaksen M102 eksisterer tilsynelatende ikke. På den posisjonen astronomen Charles Messier oppga i katalogen sin, fins det ingen galakse. Kanskje har den blitt forvekslet med M101, eller det kan være snakk om NGC 5866 som ligger fem grader fra den oppgitte posisjonen.

Morsomste kallenavn:
M104 er kjent som Sombrerogalaksen, fordi gir assosiasjoner til en meksikansk hatt.

Galaksedøperen

Charles Messier (1730-1817) er udødeliggjort gjennom den store M-en som brukes i nummeringen av galakser. Andromeda-galaksen er for eksempel M31. Den franske astronomen var den første som lette systematisk etter nye kometer, og han fant i alt 20 stykker med sitt selvkonstruerte teleskop. For å lette arbeidet laget Messier en liste over diffuse objekter som villedet han under kometjakten. Denne kataloken over gasståker, stjernehoper og galakser, som senere har fått navn med en M etterfulgt av et tall, ble utgitt fra 1774 til 1781.

TIDENS NETTGALLUP

Tror dere at det vil kunne finnes liv på planeten Gliese 581 c?

Send svaret ditt til E - postadressen min, J.agent1506@gmail.com eller skriv ned svaret ditt som en kommentar på hjemmesiden min. Bare klikk på linken nedenfor dette blogginlegget, og skriv svaret der.

MULIGHET FOR LIV

Fakta om Gliese 581 c
Type: Steinplanet
Diameter: 1,5 ganger jordens
Masse: 5 ganger jordens
Temperatur: Mellom 0 og 40 Celsius.
Avstand til stjernen sin: 11 000 000 km
Omløpstid: 12,9 jorddøgn
Avstand til jorden: 20,5 lysår

Planeten Gliese 581 c kan ha mulighet for liv. Den har en atmosfære, og holder relativ god temperatur for liv. Man vet ikke enda om det inneholder stoffer i atmosfæren som kan være avgjørende om det kan finnes liv på planeten. Men Gliese 581 c er ikke den eneste planeten i planetsystemet til stjernen, Gliese 581 a. Det er to planeter til. Den ytterste planeten er Gliese 581 d. Den kan også ha en atmosfære med mulighet for liv. Den innerste kjente planeten er Gliese 581 b. Den er 17 ganger større enn jorden og har en omløpstid på 5,4 dager. Mellom de to planetene, er planeten med kanskje liv. (Gliese 581 c). Gliese 581 c er 0,5 milliarder år yngre og halvannen gang større enn jorden.

PARTIKKELPRODUSENTEN

Carlo Rubbia (født 31. mars 1934) beviste i 1983 eksistensen av partiklene som overfører den svake hjernekraften. Den italienske fysikeren lot protoner og antiprotoner støte frontalt sammen i en stor akselerator på det europeiske senteret høyenergifysikk i CERN. Sammenstøtet gjorde at det ble utløst en utrolig stor energi, der det ble dannet såkalte W- og
Z-partikler, som tilhører gruppen av bosoner - kraftoverførende partikler. Rubbia og kollegaen Simon van der Meer fikk i 1984 Nobelprisen i fysikk for sin banebrytende oppdagelse.

GRAVITASJONSLOVENS OPPHAVSMANN

Isaac Newton (1642-1727) var en av de store hovedaktørene i 1600-tallets naturvitenskaplige revolusjon. Han var blant de første til å peke på at lys består av partikler, og at hvitt lys er en blanding av flere forskjellige farger lys, slik man kan se det i regnbuen. Den engelske vitenskapsmannen var også svært interessert i alkymi, men først og fremst er han kjent for gravitasjonsloven og bevegelseslovene. Newton beviste at det lå naturlover bak alle former for bevegelse, og i flere hundre år var Newtons klassiske mekanikk grunnleggene for forståelsen av beveglse.

MER INFO OM ASTRONOMI OG VITENSKAP

Ønsker du mer informasjon om astronomi og vitenskap? Her er noen andre nettsteder og gå inn på:

1. http//illvit.no
2. http//astronomi.no
3. http//astronomi.com
4. http//hubblesite.org
5. http//astronomy.com

• Før abonnerte jeg på vitenskapsbladet Illustrert vitenskap. Så abonnerte jeg på bokserien Vitenskapens univers. Den er også fra Illustrert vitenskap. Men Illustrert vitenskap har også lagd et annet blad. Det heter Historie.
• Astronomi.no er nettstedet om astronomi fra UiO. Det er Universitetet i Oslo.
• Astronomi.com er den engelske nettstedet om astronmi.
• Hubblesite.org er det amrikanske nettstedet om bildene fra teleskopet Hubble som går i bane rundt Jorden. Hubble er egentlig etternavnet til en berømt astronom/vitenskapsmann.
• Astronomy.com er det amrikanske nettstedet om astronomi. De lager også et magasin.

Men så er det jo min nettside også da. Håper dere får glede av nettstedene! :-)

GALILEO GALILEIS OPPDAGELSER

Galileo Galilei ble født i 1564. Han gjorde en del astronomiske oppdagelser. Han hevdet at Jorden ikke var sentrum i universet. (Noe vi vet er sant.) Det fikk han problemer med. Det var strengt og motsi kirken. Han fikk også problemer i begynnelsen, når han oppdaget at Jupiter har måner. Det var faktisk Galileo Galilei som fant opp teleskopet. I begynnelsen var teleskopet bare en liten "nattkikkert". Men likevel kunne den nok skue langt. Ellers ville ikke Galileo klart det. Det er nesten utrolig at teleskopet allerede ble funnet opp på begynnelsen av 1600-tallet, eller litt tidligere. Hva skulle vi gjort uten teleskopet? Oppfinnelsen forandret hele astronomien.

145 millioner år gammel meteoritt funnet i Afrika

For 145 millioner år siden slo en kjempemeteor ned i Jorden og etterlot seg et krater på minst 70 kilometer i diameter i det som i dag er Kalahariørkenen.Meteoren hadde en diameter på 5–10 kilometer, men på grunn av den høye hastigheten pleier meteorer å fordampe fullstendig når de treffer Jorden, slik at forskerne bare har krateret igjen å undersøke.Men nå har forskerne svært overraskende funnet rester av meteoren som skapte krateret i Kalahari. Biten er på størrelse med en fotball og ble funnet da sørafrikanske forskere ved universitetet i Witwatersrand begynte å gjøre boringer i krateret som kalles Morokweng. 770 meter nede i bakken støtte boret på noen mørke blokker man ikke med det samme kunne forklare hva var, men kjemiske analyser viste at det uten tvil var rester av den forhistoriske meteoren.Restene skiller seg fra andre meteoritter som er analysert før, ved å ha et høyere innhold av uran og natrium og inneholde mindre jern og nikkel. Alle andre kjente meteoritter er i høyden noen få tusen år gamle, så forskjellene i den kjemiske sammensetningen tyder på at meteortypene som treffer Jorden, hele tiden er forskjellige.

Kopiert fra Illustrert vitenskap

Hjernen sover aldri

Tidligere har forskerne trodd at hjernen står på standby mens vi sover. Men nå har de oppdaget at hjernecellene arbeider på høytrykk under søvn. Hjernens funksjoner får nemlig et nødvendig serviceettersyn ved nattetider. Og faktisk ser det ut til at vi blir flinkere til både å huske, lære nytt og løse problemer mens kroppen er i dvale.

Freskritt for trådløs strøm

Forskere hos dataprosessorprodusenten Intel har nå klart å sende strøm fra en iPod til en høyttaler uten bruk av ledninger.

Strømmen sendes gjennom luften ved hjelp av elektromagnetisme – en elektromagnetisk spole sender ut strøm på 1 watt og 7,6 megahertz, som tas imot av en annen spole.

Intels nyeste utgave skiller seg fra en tidligere prototyp, som fikk en 60-wattspære til å lyse, ved å ha bare et 25 prosents energitap. Det innebærer en voldsom forbedring av teknikken.

Seismiske målinger avslører Jordens puls

Jorden har et hjerteslag som med 15 milli­oner års mellomrom sender hyperkraftige strømmer av magma opp under vulkanske hotspoter på havbunnen. Ny, kontroversiell norsk forsk­ning har fastslått dette.
Rolf Mjelde ved Univer­sitetet i Bergen og Jan Inge Faleide ved Universitetet i Oslo brukte seismiske data for å bestemme tykkelsen på havbunnen mellom Island og Grønland. Island ligger på Atlanterhavsryggen som er en vulkansk sprekksone (Reykjanes-linjen). Der velter det opp magma fra Jordens indre, som presser havbunnsplatene på begge sider av sonen fra hverandre samtidig som den størkner og etablerer ny havbunn. Man tror at Island ligger rett over et hotspot der en strøm av ekstraordinært varm magma trenger gjennom den omkringliggende mantelen.

15 milloner års mellorom

Rolf Mjeldes og Jan Inge Faleides seismiske undersøkelse viser at magmastrømmen under Island er særlig kraftig med 15 milli­oner års intervall. I disse peri­odene dannes det uvanlig tykk havbunn, og derfor kan man se vekslende områder med tykk og tynn havbunn på hele strekningen mellom Island og Grønland.